Først og fremst må jeg bare si TUSEN TAKK, for den enorme og positive responsen, på innlegget “La oss snakke om Psykisk Helse”! Jeg er helt satt ut hvor mange av dere som har lest, kommentert, likt og delt innlegget videre, og ikke minst at Mental Helse også valgte å publisere innlegget på deres hjemmeside! ( Du kan finne det publiserte innlegget HER! )
Jeg hadde virkelig ikke forventet dette, og er kjempe takknemlig for alle dere som tar dere tid til å stikke innom bloggen min innimellom, men spesielt når det handler om noe så viktig og personlig, kan jeg nesten ikke beskrive hvor mye det betyr for meg! Dere er så gode, støttende og positive, at jeg til tider, får tårer i øynene når jeg leser kommentarene deres…..
Jeg skal være ærlig og si at det var nok et av de tøffeste innleggene jeg noen gang har skrevet, når man utleverer seg selv, gjør seg selv sårbar, så vet man aldri hvordan det blir mottatt, men hele poenget var jo nettopp dette med åpenhet, ikke sant?
Og det er nemlig så viktig! Vi må ikke glemme at vi alle har et liv “utenfor” sosiale medier, vi er alle mennesker og ingen er perfekte, vi har motgang og medgang, men om det at jeg deler litt av mine opplevelser kan gi noen andre en indre motivasjon til å stå på videre, og ikke gi opp, så skal jeg gladelig dele mine erfaringer!
Det som varmet ekstra, var noen personlige meldinger jeg fikk som gikk ut på at jeg hadde gjort deres dag bedre med dette innlegget… Når jeg leser sånn, så blir jeg først og fremst glad men også tenker jeg, at da har jeg vel gjort noe rett? For alt jeg virkelig ønsker med å dele mine erfaringer, er at det kan hjelpe en annen sjel der ute som kanskje ikke er på den beste plassen i livet akkurat her og nå, eller kanskje har vært der, men kan kjenne seg igjen og ikke føle seg alene. For du er nemlig ikke alene!
Om min stemme kan gjøre det, om jeg kan inspirere noen der ute til å se lyset i enden av tunnelen, da skal jeg love deg at jeg i hvert fall sover hakket bedre om nettene og har enda mer å glede meg over. Så igjen TUSEN TAKK, for det! <3
Hvor kult er det ikke at H&M de siste årene har begynt å selge Halloween Kostymer?
Jeg digger det! Under har jeg satt sammen noen kollasjer av mine favoritter, jeg linker også til produktene under bildene! Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe du kunne tenkt deg 😉
Som dere ser, er det enormt mange muligheter her til å både være det ene og andre, og bruker man litt kreativitet, leter litt i skapet, så kommer man også langt med kun litt tilbehør! Kostymer trenger faktisk ikke koste flesk 😉
Q: Vet du hva du skal kle deg ut som på Halloween i år?
Det gjør hvert fall jeg, spesielt når det kommer til å lage kreative looks og uttrykk er ofte vippene som prikken over i-en! Nå skal det sies at jeg til hverdags hverken bruker sminke eller maskara, og i hvert fall ikke falske øyenvipper, men gu’ så gøy det er når man virkelig skal pynte seg litt ekstra eller gjøre en kreativ look!
Til en gangs bruk kjøper jeg ofte falske vipper på H&M, jeg har funnet meg et par favoritter der, som jeg kjøper med jevne mellomrom når “lageret” går tomt. Denne gangen var jeg innom lindex i tillegg, og kom over et par fine vipper som heller ikke var så drøye i prisen. Gleder meg til å prøve disse! Jeg har heller aldri testet ut Ardell sine vipper, så da jeg kom over noen nydelige og dramatiske vipper, kunne jeg ikke dy meg, de måtte definitivt bli med meg 😉
Til syvende og sist, man kan ikke feste falske vipper uten vippelim! Ja det følger som regel med i pakningen, men disse limene føler jeg ikke sitter godt nok, og så er jeg blitt helt forelsket i lippelimen fra “House of Lashes”, så den ble et obligatorisk kjøp, siden også den gamle var tom.
TIPS! H&M har ofte vippene sine på salg når de bytter ut stil eller forpakning, se etter i “salgskroken”, så er du kanskje heldig å finne et par eller tre du liker! Jeg pleier hvert fall å hamstre da, siden jeg synes falske øyenvipper er altfor dyrt! Et annet tips er kjøpe via Ebay eller Wish, der får du ofte mye mer for pengene 😉
1. House Of Lashes Vippelim – Pris: 8 Dollar på hjemmesiden (kan også fås på H&M)
2. Ardell – Professional Lashes “Whispies” Pris: 79,50
Jeg har lenge tenkt å gjøre en “klovne-look”, med tanke på både “IT” Filmen og ikke minst hvor “hypa” dette er for tiden… Selv er jeg super fan av Harley Quinn, og elsker både creepy og klassiske klovner. Mest for de jeg har et spesielt forhold til scenekunst og fornøyelses parker 🙂
Idag kjente jeg at jeg hadde lyst å lage en ganske “plain” og enkel look. Så tanken bak denne looken, var mer klassisk, både med tanke på enkelthet og ikke minst fargebruk. Jeg kommer nok til å lage flere “klovne-looks” fremover da dette var veldig gøy 😉 hihi! Denne looken er veldig enkel å gjenskape og tar veldig lite tid. Alt du trenger er øyenskygge i fargene: Hvit, Blå, Grønn, og Gul, en blå kajal og sort liquid Liner, samt en rød leppestift og liner. For ekstra effekt kan du sette på noen fargerike falske vipper.
Å jeg bare ELSKER Halloween, og nå som det nærmer seg rett rundt hjørnet, sitter jeg å funderer på hvilken look jeg skal lage “next”!
Jeg måtte selvfølgelig titte litt i “arkivet”, og se hva jeg har gjort tidligere og pønske ut noe nytt. Kanskje du kan hjelpe meg med hvilken look jeg bør lage neste gang?
Idag er verdensdagen for psykisk helse. Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Årets Tema er: Noe å glede seg over.
Der ingen hemmelighet at jeg brenner for både psykisk helse og menneskerettigheter. Og noe av det jeg kanskje synes er kjempe viktig når det kommer til Psykisk Helse, er åpenhet! Det at vi har en egen dag som markerer nettopp dette, og setter fokus på å “snakke” om både tabuer innen psykisk helse og ikke minst fokus på mestring av egen psykisk helse, synes jeg utrolig flott. I Norge er det organisasjonen Mental Helse som har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Jeg er selv medlem av Mental Helse Ungdom, en organisasjon jeg har støttet helt siden jeg selv ble diagnotisert som Bipolar.
“Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.
Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Her i landet er det alle de iherdige frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med flotte og inspirerende arrangementer år etter år. I år var det ny rekort, med over 900 arrangementer på landsbasis.”
I år er Temaet: Noe å glede seg over. Dette er et tema som engasjerer meg veldig. For jo, jeg har selv “vært der”, helt på bunnen, men har funnet mine “indre gleder”, som har hjulpet meg en vei, nemlig opp!
Jeg har tidligere nevnt og lovet at dere skulle få bli bedre kjent med meg bak bloggen, så nå skal jeg forteller dere hvorfor jeg nettopp startet å blogge. Noen av dere blir kanskje overrasket når jeg sier at jeg startet å blogge fra sykehus-sengen innlagt på psykiatrisk!
Hadde du trodd det?
Hva om jeg forteller deg at i mine tyngste øyeblikk i livet, var innlagt på psyk, var heftig medisinert, jeg hadde flere diagnoser (både fysisk og psykisk), hjemme hadde vi en mor som var alvorlig kreftsyk og en morfar med ALS, samtidig som jeg gikk igjennom noe av det mest traumatiske jeg noen gang har opplevd i livet. Jeg var innlagt og maktesløs. Desperat etter hjelp, da nesten ti år av livet allerede hadde vært turbulent på grunn av mobbing, sykdom, og alvorlige livshendelser.
Hva om jeg forteller deg, at det var her på “bunnen”, jeg virkelig fant “gleden”?
Jeg begynte å kjenne på mindre gleder. For det var det jeg hadde! Jeg måtte, for å overleve. Det kunne være så enkelt som å glede seg over fuglene som kvitret på morgen kvisten. Himmelen når solen gikk ned. Barna som lekte på lekeplassen. Og at jeg hadde en god dag.
Jeg begynte å sette pris på de aller minste ting. Alle øyeblikk som var positive rundt meg, suget jeg til meg som et stoff. Det var så viktig. for jeg visste at jeg ville trenge disse øyeblikkene når alt ble mørkt. Og flere mørke dager ble det, for man blir ikke “frisk” over natten! Og livet er jo hele tiden en prossess.
For 4 år siden opplevde jeg å miste min mor. Et halvt år etter, min morfar. Det stoppet ikke der, men for å gjøre en lang historie kort, var det gjennom disse opplevelsene jeg vokste som menneske og ble enda mer opptatt av å ta vare på de gode øyeblikkene og de “små” gledene.
Det er nå ti år siden jeg fikk diagnosen Bipolar.
Jeg skal være åpen og si at det ikke er den eneste diagnosen jeg har slitt med. Jeg har hatt mange søvnløse netter, angst og panikk-anfall i full offentlighet. Katastrofetanker som at lampen i taket kommer til å ta knekken på meg om jeg lukker øynene. Post traumatisk stress og utmattelse er noe dritt! I tillegg har jeg den fysiske delen som enda er med meg. På “papiret” har jeg vært igjennom både kreft i blindtarmen, fjernet galleblære, endometriose og celleforandringer, for å nevne noe. Livet er ingen dans på roser, i hvert fall ikke når helsen jobber deg i mot….
Å være kronisk syk er ikke alltid like enkelt, men jeg har funnet min måte å leve med det på. Jeg tilrettelegger kanskje mine dager annerledes, og jeg prioriterer kanskje kreftene min annerledes. Men det viktigste er at jeg lever og finner mening med livet. Og heldigvis, er jeg på en helt annen plass i livet i dag enn jeg var for ti år siden….
Jeg tror det er så utrolig viktig, enten man er frisk eller syk, men spesielt om man sliter psykisk, å finne sin egen “greie”. Det kan være en hobby, en jobb, om det er trening, eller det å være sosial, og at man prøver å holde fast ved disse tingene som noe positivt i sitt eget liv. I mitt tilfelle ble det å fokusere på utdanning, hobby og ikke minst familien.
Idag er jeg er sikker på at det er denne tankegangen, om å sette pris på de små tingene, finne de små gledene i livet, men å allikevel tillate seg å ha dårlige dager, som har hjulpet meg best, på veien til å bli frisk.
Med dette innlegget ønsker jeg å vise åpenhet om psykisk helse, og det er nettopp derfor jeg forteller dere en del av min historie. Så vær så snill, er du en som sliter fysisk eller psykisk, ikke gi opp, det finnes håp! og husk å ta vare på de små gledene i livet!
