Lista kunne vært enda lenger, men jeg velger å stoppe der.
Hva skal man si?
Verken blogg, eller andre “overfladiske” aktiviteter har vært den største prioriteten de siste 2 årene.
For å ikke nevne inspirasjonen eller motivasjonen til å i det hele tatt vurdere å skrive et blogg-innlegg.
Det har vært en god pause, fra både blogg og andre sosiale medier. Det har gitt perspektiv.
For øyeblikket ligger jeg med korona, jeg har klart ved hjelp av det privilegiet jeg har som norsk statsborger og tre vaksiner å holde meg “frisk” til nå. På hjemmefronten har det allikevel vært tøffe tak gjennom pandemien, noe som har slitt på både helse og psyke. Men vi har kommet oss gjennom det, takket være støtte fra venner og familie. Allikevel sitter jeg med en bi-smak, av at det vi kjenner på, er ingen ting i forhold til andre steder i verden. Og at andre ikke er like heldige.
Pandemien i seg selv har gitt perspektiv.
Tenk at ting kan være så geografisk tilfeldig, når man snakker om lykke.
Så, etter to år med pandemi, kriser i verden og smålige kriser på hjemmebane, kjente jeg at det var på tide å ta tastaturet fatt igjen. Ikke for å poste noe helt overfladisk uten mål eller mening i sosiale medier (som visstnok også har blitt den største trenden under pandemien), men heller ytre min støtte og empati, til alt det ufattelige som nå foregår i Europa og verden.
Den siste uka har det skjedd mye på kort tid. Europa har snudd seg rundt.
Det at Russland nå har invadert et et uskyldig folk, helt uprovosert, som bare ønsker et rettferdig demokrati og levesett er ufattelig i år 2022.
Det er overveldende,
Det er vondt.
Og det er grusomt.
Det å sitte trygt her hjemme, med mat på bordet og tak over hodet. Hvor utrolig heldige noen av oss er og dessverre hvor utrolig uheldige noen kan være, det er selve definisjonen på en urettferdig verden.
Det som nå skjer i Ukraina, føles som et vendepunkt. Verden våkner. Det har bygget seg opp over tid, men med et smell, er vi nå her. Det er krig i Europa igjen. Den verste konflikten på dette kontinentet siden 2 verdenskrig sies det.
Kan vi bare sitte å se på? Husker vi historien fra 2 verdenskrig? Vi burde det. Våre Besteforeldre og Oldeforeldre levde den. Skal vi virkelig la historien gjenta seg?
Mine Oldeforeldre flyktet fra Tsjekkia til fots under 2 verdenskrig. Min Morfar ble født på vei til Stavanger, hvor han og hans bror ble adoptert bort til to fantastiske familier. Dette var det eneste valget de hadde, for at resten av familien med resterende barn skulle klare å flykte videre til Sverige, som også den gang var nøytrale i krigen.
Jeg vet ikke mye om mine forfedre, da det har vært vanskelig å spore opp korrekt informasjon, men jeg vet at de ble forfulgt for sin motstand mot undertrykkelse, sitt politiske ståsted og religiøse meninger.
Når jeg ser nyhetsbildet i dag, er det skummelt mange likhetstrekk som da nazistene invaderte resten av Europa.
Har vi virkelig glemt så fort? Jeg håper ikke det…
For når jeg nå leser om barn og nyfødte som sitter i bomberom, under Kievs sykehus, uten nok medisinsk utstyr eller mat, mens byen over dem blir bombardert av russiske raketter og missiler, kjenner jeg det langt inn i hjerterota. Det tror jeg de fleste av oss gjør.
Men det stopper ikke der, det er så ufattelige mange kriser i verden, og mennesker på flukt som sårt trenger hjelp. En skulle trodd at etter en pandemi ville hele verden snudd og gitt de fleste et “perspektiv”. Det er vanskelig å skjønne hva myndighetene rundt forbi noen ganger tenker, og hvorfor vi mange ganger står på sidelinjen, passive. Det er mange sider av en sak sies det, jeg antar at dette også gjelder i krig.
Men dette er ikke tiden for å sakte “se an” situasjonen. Da tror jeg vi er like langt som 1939, eller rettere sagt tilbake. Og så har vi et viktig uttrykk som mine besteforeldre alltid pleide å si til meg;
“Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!”
//Sitatet er et utdrag fra diktet «Du må ikke sove» skrevet av Arnulf Øverland. Det ble utgitt i diktsamlingen Den Røde Front i 1937//
Det har vært ganske så stille fra meg i disse tider, men inspirasjonen har vært på null de siste månedene, spesielt etter alt med korona, BLM og generelt mye stress i hverdagen.
I tillegg har det vært maks travelt på hjemmefronten, så det lille overskuddet jeg har, har jeg benyttet på familie, jobb og venner.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere på bloggen, men i oktober i fjor, begynte jeg å jobbe for Bewell By Makeup Art, på Kvadrat Kjøpesenter. Her stortrives jeg, med fantastiske kollegaer og masse spennende produkter! Jeg er så glad for at jeg får jobbe med min lidenskap, makeup, hudpleie og bryn. Etter mange års alvorlig sykdom, var dette et stort skritt for meg å ta. Men jeg angrer ikke i ett sekund på valget mitt. Det gir meg en enorm mestringsfølelse å føle at jeg får brukt kunnskapen min en plass, samtidig som jeg hele tiden lærer noe nytt i inspirerende omgivelser!
Dagene går virkelig fort for tiden, foruten om at vi nettopp hadde 2 ukers etterlengtet ferie sammen, er jeg for det meste alene med småen mens mannen jobber dobbelt for å ta igjen tapt inntekt etter korona lockdown’en. Han driver eget Tattoo Studio, her i Stavanger, disse ble jo blant dem som ble pålagt å måtte stenge ned under korona, så dette hadde selvfølgelig en enorm negativ innvirkning på økonomien vår. Det var jo ikke som om regningene sluttet å komme selv om korona var tilstede 😛 Men, heldigvis, så begynner det endelig å ta seg opp igjen nå, og det ser litt lysere ut framover.
Nå som vi endelig fikk et par uker sammen som familie, reiste vi opp på hytta vår i Sirdalen og besøkte “bestefar” på “gården” i Liereid, Sveio, ikke langt fra Haugesund. Vi fikk noen magiske dager ute på sjøen, badet og nøt solnedgangen. Det samme gjaldt i Sirdalen, hvor vi også benyttet sjansen til å teste ut “høyt og lavt”, en klatrepark som ligger på “tjørom-fjellet”. For å være helt ærlig så tror jeg dette må være noe av det mest geniale som er blitt funnet opp! Herremann så gøy og samtidig får man en god treningsøkt! Og ikke minst en fantastisk familie aktivitet 😉 Anbefales absolutt!
Nå er det tilbake til hverdagen, jobb og barnehage, og stressnivået hever seg dessverre med en gang vi trør inn døren i huset 😛
Men, når det er sagt, har vi heldigvis fått ladet batteriene, lagt litt planer for tiden fremover og rustet oss med både motivasjon og inspirasjon. Så jeg håper jeg har nok overskudd til å vie litt mer tid til bloggen fremover 😉
Håper alle har hatt en fin ferie i disse “korona tider” <3
1. Ta deg et godt og varmt bad eller en god lang dusj, i badekaret kan du for eksempel bruke eteriske oljer eller badesalt, i dusjen kan du bruke “badebombe” tilpasset dusj, eller en god dusjolje/såpe.
3. Skrubb heler kroppen med en kroppskrubb og skyll av i dusjen
4. Føler du for å fjerne kroppshår? kjør en runde med voks eventuelt barbering 😉
5. Smør inn hele kroppen med favoritt body lotionen
Ansiktspleie (Min Rutine)
– Dette er min rutine når det kommer til aniktspleie, jeg liker å rense og skrubbe ansiktet i dusjen mens jeg har balsam eller kur i håret, resten tar jeg etterpå. Jeg kommer til å lage et eget innlegg om ansiktpleie hvor jeg går dypere inn på hvert punkt her senere 😉 Denne rekkefølgen liker jeg å kjøre når jeg trenger en skikkelig omgang med ansiktspleie:
1. Rens Ansiktet
2. Skrubb
3. Ansiktsmaske
4. Serum
5. Øyekrem
6. Fuktighetskrem
7. Leppebalm
Fotpleie
1. Mykgjør føttene i et varmt fotbad hvor du tilsetter oljer eller badesalt. Du kan også bruke dusjen, og såpe inn bena med en god såpe.
2. Skrubb føttene og skyll av
3. Bruk en fot-maske eller pakk inn bena i ferdige “pose-pakker” disse kan du få kjøpt flere plasser, de har blant annet billige på “Normal”.
4. Skyll av bena før du smører inn med en god fotkrem tilpasset ditt behov 😉
Negler (Manikyr & Pedikyr)
– Her følger du samme rekkefølge som punktet ovenfor (Fotpleie), bare at du bruker en skål eller lignende til å “soake” hendene i (Manikyr) og unngår lotion på slutten.
1. Etter at hendene og føttene er pleiet går du til selve neglene,
2. Skyv neglebånd bak med en “neglebånd-pusher” og klipp av “fliser” med en negletang eller neglesaks
3. Klipp ønsket lengde på neglene ev. gå rett til neste steg.
4. Fil Neglene i ønsket form både med en sterk og medium neglefil i kantene
6. Bruk en buffer fil til å “smoothe” kanter og oppå neglene
7. Børst vekk støv inni mellom og til slutt med en neglebørste, du kan også wipe med våtservietter eller bomullspads 😉
8. Bruk en negleolje eller negle forsterker oppå neglene eventuelt lakk neglene i ønsket farge
9. Avslutt med en god hånd/fotkrem
Hårpleie
1. Rens håret med en Shampoo tilpasset ditt hår
2. La håret få en god omgang med hår-maske, her kan du gjerne legge masken i hele håret, gre i gjennom, ta litt ekstra i tuppene før du pakker inn håret i plast-folie. La masken virke i 30 minutter.
3. Skyll av masken og påfør balsam, før du skyller igjen.
4. Håndkle tørk håret og gre i gjennom før du bruker en leave-inn kur eller hårolje, fordel jevnt i hele håret og spesielt tuppene før du føner håret tørt 😉
Diverse
Detter er andre ting som fint kan gjøres hjemme om du har utsyr og produkter tilgjengelig 😉
– Farg eller Blek håret, du kan også fint klippe det selv (OM du tør 😛 ;))
– Napp eller voks brynene
– Farg vipper og/eller Bryn
– Forlengelse av Negler og/eller Shellac
Håper du likte denne lille “guiden” til spa-aktiviteter som fint kan gjøres hjemme, og kanskje litt tips i hvilken rekkefølge om du skulle finne på å ha en spadag eller aften hjemme 😉
Etter alle endringene på blogg.no i fjor, så har ikke bloggen blitt særlig prioritert her i hus. Mye fordi en del av “blogg-nettverket” forsvant litt, flere byttet portal, mens andre sluttet. Samtidig har jeg selv ikke vært så flink til å oppdatere det siste året og når man i tillegg mistet følger listen ble det vanskelig å følge med på hva andre bloggere skrev om.
Dette er noe jeg har savnet stort på blogg.no etter endringene, derfor ble jeg super gira når jeg logget inn her om dagen og så at vi nå kunne legge til bloglovin og ikke minst at vi har fått tilbake kategorier! Tommel opp Blogg.no! 😉
Uansett. Jeg trenger nye bloggere å følge! Jeg savner det gode blogg-nettverket. Bloggsamfunnet som driver motivasjonen samtidig som vi støtter hverandre! Har du en spennende blogg som du vil jeg skal titte innom så legg gjerne igjen link i kommentarfeltet så skal jeg selvfølgelig sjekke den ut!
Jeg er veldig interessert i temaer som jeg selv blogger om, men er også glad i å lese om hverdagslige ting, alt fra interiør, diy, mote og makeup, mammalivet, psykisk helse og samfunnsproblematikk er temaer som engasjerer meg!
Så kjør på! Spam meg med bloggen din i kommentarfeltet 😉 <3
Helt nydelige farger og silkemyk konsistens! Utrolig enkle å påføre og lette å jobbe med. Godt pigmenterte og ikke noe problem å bruke lipgloss over for en glossy effekt. Savner en farge i en mørkere og kaldere rosa nyanse eller lilla-rød nyanse.
Pluss:
– Nydelige Farger
– Veldig myke og enkle å påføre
– Godt Pigmenterte
– Stivner ikke på leppene slik mange matte liquid lipsticks gjør, er derfor veldig behagelige å ha på
Minus:
– To av fargene er ganske like i nyansen (Doll parts & Calabasas) kunne med fordel ha byttet ut en av disse til en helt annen fargenyanse
– Kunne gjerne vært litt bedre holdbarhet
– Prisen er jo litt stiv da 😉
Terningkast:
4+
Mine Favoritter:
– Watermelon Soda, Anna Nicole, Prom Night & Redrum (nummer 4,5,6 og 7 fra venstre) 😉
Q: Har du testet ut noen av Jeffree Star sine Liquid Lipsticks? Hva er i så fall din favoritt farge?
Som kanskje mange i “blogg-verdenen” har fått med seg, så har hele kropps-press debatten nådd nye høyder, etter en offentlig diskusjon mellom Sophie Elise og Kristin Gjeldsvik. Jeg har nå sett både debatten på tv og lest innleggende imellom.
Jeg er sikkert minst en uke “for sen” med skrive dette innlegget, og mest sannsynlig burde jeg sikkert også brukt en annen overskrift, kanskje en tittel som inneholdt offentlige personer, bare for å kaste meg på pr-bølgen og kampen om klikk. Men nå har det seg slik at det finnes så mye annet som er mye viktigere i livet enn nettopp dette, men jeg har allikevel lyst å si noe om saken, eller rettere sagt slenge meg inn i debatten da jeg føler at fokuset på selve “saken” avsporer så enormt.
Altså, hva kan man si?
For det første føles diskusjonen som om fokuset ligger på helt feil plass. Jeg får nesten inntrykk av at det handler mer om å henge ut enkelt-personer enn å fokusere på løsninger til problemet. Jeg har selv ikke lest innlegget som “startet” det hele, og nå er jo dette slettet så det vil jeg nok ikke får med meg heller, men jeg har forstått det sånn at Sophie Elise skrev et innlegg om å tatovere hårfestet fordi hun hadde mistet en del hår etter bruk av hair-extensions og at dette da var “dråpen” for Kristin Gjeldsvik, da dette gjør Sophies lesere oppmerksom på egne komplekser og kan føre til dårlig selvbilde, psykiske lidelser osv osv…..
Okei! La meg bare få avklare en ting!
Om jeg har en psykisk lidelse (eller flere) så er det IKKE fordi Sophie Elise har tatovert sitt eget hårfeste. For å være helt ærlig, kunne jeg ikke brydd meg mindre, og jeg skal fortelle dere det at, bak psykiske lidelser, som ofte er omfattende lidelser, så er det ofte alvorlige og traumatiske hendelser, genetikk og miljø som utgjør over lengre tid om man utvikler en psykisk lidelse eller ei. Bare en liten del av psykiske lidelser handler om utseende og kroppsfokus (F.eks Spiseforstyrrelse er en av disse,) det de fleste psykiske lidelser handler om, er blant annet svekket egenverd og personlig verdi, altså hvordan man føler seg innvendig, om man er verdt noe for andre, om man har noe å komme med, prestasjonsangst osv. Jeg skal ikke gå for mye inn på temaet her. Men jeg synes dette med ungdom og utviklingen av Psykiske lidelser er et kort som blir helt feil brukt i denne diskusjonen og sammenhengen. Og det er dette som kanskje tenner meg mest.
I tillegg synes jeg at måten temaet blir tatt opp på blir veldig usaklig, og jeg kan ikke forstå hvordan dette skal være med på å bygge opp unge jenters selvbilde. Personlig mener jeg at kropps-fokuset er ekstremt i dag, men samtidig så mener jeg at det finnes viktigere ting å fokusere på. Blant annet hvordan man skal være inkluderende og respektere at vi alle er forskjellige.
Når det kommer til denne debatten, så har jeg et par spørsmål jeg gjerne vil stille;
Hva er egentlig “normalt”?
Er det “normalt” å være helt naturlig?
Er det normalt å ha gjort flere operasjoner og inngrep?
Gjør det deg til et bedre menneske om du er helt naturlig?
Hva er egentlig helt naturlig?
Er det “normalt” og greit i dagens samfunn å skrike høyt for oppmerksomhet og snakke nedsettende om andre?
Hva i alle dager er “normalt”?
Er det ikke NORMALT at vi alle er forskjellige?
Går det ann å akseptere at vi er forskjellige? Eller MÅ vi absolutt påpeke alle andre sine feil?
Er det noe jeg er lei av å er det nemlig nettopp dette! Vi ser at folk sitter på sin høye hest, ser ned og dømmer, peker med fingrene og sier “det DU gjør er feil, men JEG er nemlig feilfri og alt JEG sier er rett og ikke minst så VET JEG bedre!!!”???
Er det noe jeg vet som kan gjøre deg psykisk syk og skape et dårlig selvbilde så er det nettopp dette.
Jeg spør;
Kan vi være litt mer ydmyke, vise litt mer forståelse og kanskje en smule empati?
Hva med og ikke undervurdere alle individer som leser blogger eller foreldre for den saks skyld? har vi ikke også alle et eget ansvar oppi det hele?
Kan vi lære å akseptere et mangfold i denne store verdenen vi lever i? At vi alle faktisk er forskjellige og egne individer med ulike meninger og bakgrunner og ikke minst ulike grunner for hva vi velger å gjøre i livet?
Herregud så kjedelig verden hadde vært om vi alle var like?
Når det kommer til kjernen i diskusjonen som handler om kroppspress og påvirkning, så er jeg helt enig i at vi bør regulere bedre reklamering for barn og unge.
Jeg er enig med at fokuset på det “perfekte” har blitt ekstremt. Ikke bare når det kommer til utseende, men også når det kommer til å prestere. Det er et enormt press fra alle kanter, i dagens samfunn. Jeg vet bare ikke helt om kropps-presset er det verste? Personlig så synes jeg det er mye verre å høre om små barn som sliter med angst, fordi de ikke mestrer skolen.
Det er forkastelig å utnytte små barn for økonomisk vinning. Men dette gjelder ikke bare bransjer som har fokus på kropp og skjønnhet, dette gjelder like mye alt som går på forbruk og som noen kan tjene penger på.
Vi blir bombandert med reklamer uansett hvor vi går. På buss-stoppet, i butikken, i reklame pausen, når vi ser favoritt programmet vårt, leser nyheter, og listen fortsetter til det uendelige, vi blir til og med eksponert for underbevisst reklamering i filmer og kunstneriske verk hvor store merkevarer betaler for “screen-time”. Reklame bransjen er ikke noe nytt. Det som kanskje er, er den enorme veksten sosiale medier har hatt bare de siste 10 årene, og hvordan markedsførings aktører nå også bruker enkelt og privat personer til reklamering. Spesielt gjennom såkalte “influencere”.
Vi blir alle, som også barna våre, utsatt for enorme mengder av reklame konstant. Så klart blir vi påvirket. Men da kommer det store spørsmålet.
Hvor mye skal vi la oss påvirke?
Det jeg synes er veldig rart i denne diskusjonen er at det nesten hele tiden er snakk om enkelt bloggere som påvirker negativt, men det blir derimot ikke tatt opp hvordan andre kanaler påvirker oss, som internasjonale medier, nettsider, tv-reklamer, store aviser osv. Det som også er et interresant spørsmål er om vi bør ha andre regler innenfor landets grenser enn internasjonalt, når det kommer til markedsføring i sosiale medier?
Vi har jo sosiale mediersom Facebook, Instagram, og Pinterest, hvor vi også har fri tilgang til bloggere, private og offentlige personer over hele verden. Her finnes det mennesker som markedsfører mye drøyere enn det vi noen gang har sett i Norge. Og om man vil, kan man lett følge personer tett på, både når det kommer til plastisk kirurgi og injeksjoner. Vi kan faktisk finne det meste så lenge man har tilgang til internett.
Og hva med tv-programmer som “The Real Houseviwes”, “Paradise Hotel”, “Ex on the Beach” eller “Keeping up with the Kardashians?” Om du har sett et eller flere av disse programmene så har du kanskje sett hvor mye det både kryr av deltakere som enten har fikset noe på kroppen, eller ikke minst hvor man i reality showene får bli med deltakerne når de undergår prosedyrer…
Er dette så mye bedre enn at enkelt personer skriver åpent om sine komplekser på sin personlige blogg?
Er det ikke bedre å være åpen og ærlig om man har gjennomgått en operasjon for å fikse på utseende, isteden for å legge opp til urealistiske forventninger om hva som er ekte eller ikke?
Hva med ytringsfriheten? Og hvor går grensen? Hva skal man få lov til å snakke om og hva skal man holde for seg selv?
Kan det være en løsning å fokusere litt mer på nettvett og vårt eget ansvar over hva man bør klikke seg inn på eller ikke?
Og ikke minst, om man skal forby noen, men ikke andre, blir ikke det litt rart?
Enda en ting som er interresant å spørre om er; hvor går grensen om hva som er “normalt” å fikse på?
Er det “normalt” å få gjennomført plastisk kirurgi? Er det ok å fikse litt på rynkene? Er det greit å tatovere seg? Hva med hudpleie, sminke eller neglepleie? Er det “normalt” og greit å farge håret? Hvor går grensen? Hva med å retusjere bilder? Eller,
Bruker du Instagram filter?
Da lurer jeg; Er det ikke bedre å være åpen og ærlig om det i så fall? Slik at vi ikke skaper et urealistisk bilde på hva som er ekte?
Jeg tror at vi som foreldre har den største påvirkningskraften, når det kommer til våre barn, og jeg tror at når man er voksen så må man lære seg å ta ansvar og konsekvenser for våre valg selv.
Vi kan sette grenser for hva vi ønsker å klikke oss inn på, se på tv eller lese om. Akkurat som vi kan sette grenser for våre barn om hva som er greit og ikke. Vi kan lære våre barn gode verdier og hva som faktisk betyr noe. For det finnes så mye mer der ute i verden. Og det finnes mye større problemer enn kropps-press.
Jeg vil selv tørre å påstå at det ER NORMALT, å bry seg om utseende, noen så klart mer andre. Men det betyr ikke at noen er bedre enn andre for det. Vi er bare forskjellige, med forskjellige utgangspunkt og interesser. Og det er jo det som er så fint med det hele. Vi må bli flinkere til å respektere hverandres ulikheter og kanskje bli litt mer inkluderende?
Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg så er dette med kropps- og utseende fokus langt i fra nytt. Det er bare til å bla litt i historie bøkene det og se hvor langt folk har vært villige til å gå for å oppnå det “perfekte” utseende i forhold til tidens skjønnhetsideal. (Innlegget finner du HER)
Jeg synes denne debatten gjerne hadde trengt flere eksperter på området til å uttale seg, da jeg har inntrykk av at mange av deltakerne nå sitter med personlige meninger og peker på hva som er rett og galt. Her etterlyser jeg gjerne flere fagpersoner på feltet til ny debatt i NRK, hvor det ikke handler om personlige krangler eller politikk!
Tilbake til konfrontasjonen som startet det hele….
Jeg kan forstå både Kristin Gjeldsvik og Sophie Elise i denne diskusjonen, og hvor de kommer fra, og ikke minst frustrasjonen hos dem begge. Jeg forstår at det finnes sårbare lesere der ute, og at man skal være forsiktig med hva og hvordan man legger frem ting, og ikke minst jo større følgerskare man har, desto større ansvar. Der er jeg helt enig med Kristin.
Men, når det kommer til å kalle noen for “Norges desidert dårligste og farligste forbilde” og “manipulerende” så synes jeg det blir å dra strikken litt vel langt. Er dette greit?
Er dette å være et bra forbilde?
Er det ikke minst like ødeleggende å snakke nedsettende om andre og gå til personangrep når det kommer til selvbilde?
Her opplever jeg at Kristin egentlig ikke har så stor kunnskap når det kommer til psykisk helse, at hun ikke forstår hvor farlig det faktisk er å si at noe er mer “normalt” enn noe annet….
Da kan vi jo bare begynne å bla i historie-bøkene igjen og se hvordan det har gått tidligere… Men det er en annen diskusjon 😉
Akkurat nå holdes en konkurranse på Blogg.no, hvor en kan bli en del av den Norske “Rimmelsquaden”!
Jeg er ikke helt sikker på hva det innebærer å bli en del av dette “squadet”, foruten om at det omhandler Makeup, Kosmetikk og Sminke-merket Rimmel London, i forbindelse med #livethelondonlook kampanjen! for å si det sånn, de hadde meg på ordet “Makeup”! hehe!
Til dette “squadet” ser de altså etter jenter og gutter som er edgy, kreative og elsker makeup! Og, Hallo?? Ja takk! Jeg er med!!
Hvorfor nettopp jeg bør bli en del av dette squadet?
Svar: Jeg er (super) kreativ, elsker mote og makeup, vil tørre å påstå at jeg også er en smule “Edgy”? Og kanskje fordi jeg elsker å utforske nye sminketrender, leke med farger, er ikke redd for å prøve noe nytt, og har en stor lidenskap for sminke-faget i seg selv. Jeg setter også stor pris på, det å kunne uttrykke seg gjennom kreativitet, være seg selv, og ikke minst bare ha det gøy!
Så, jeg krysser fingrene, og håper på å bli en del av det norske “rimmelsquadet” 😉
Om du også ønsker å melde deg på konkurransen; finner du mer info HER!!
Hei Fininger! Nå har det seg sånn at Vixen Influencer Award, har åpnet for årets nominering og jeg hadde blitt så glad om du ville nominert bloggen min! Om du liker bloggen min og synes den er verdig en nominasjon, er det bare å klikke seg inn på linken under og følge ut skjemaet:
Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for mange kjekke spørsmål som ble stilt i innlegget: This is My (True) Love!
I forbindelse med at bloggen nå runder et år, så tenkte jeg at det passet seg med et mer personlig innlegg, og som jeg nevnte, vil dere bli bedre kjent med meg bak bloggen framover 😉
Her kommer mine svar på spørsmålene dere stilte i kommentarfeltet:
Hva fikk deg til å bli så interessert i sminke?
– Jeg har alltid vært interessert i Mote og Sminke, så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten var jeg veldig glad i teater, film og tv, og etterhvert fascinerte jeg meg virkelig for det at man kan forvandle en persons karakter, kun ved sminke, hår og styling. Etterhvert vokste også foto-interessen sammen med at jeg danset på fulltid og brukte mye tid på scenekunst, og det var vel en naturlig overgang å bli enda mer interessert i hva som faktisk skjer i kulissene. Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, ble jeg alvorlig syk, og måtte blant annet slutte å danse på grunn av helsemessige årsaker, så da så jeg en alternativ vei med hvordan jeg faktisk kunne jobbe med det jeg elsket, uten at det gikk på bekostning av helsen min. Jeg måtte i tillegg avslutte skolegangen på grunn sykdom, så jeg hadde ikke så mange alternativer når det galdt videre studier, det var da jeg bestemte meg for å satse på mote og makeup 😉
Hvor ville du bodd hvis du kunne bodd hvor i verden du ville?
– Det måtte nok vært i et land hvor temperaturen er god og varm gjennom hele året. Kanskje Spania eller Italia!
Hvor ser du deg selv om 10 år?
– Om 10 år, håper jeg at jeg er “helt” frisk! At jeg fungerer like godt som andre mennesker, kan være aktiv med trening og ha en fulltidsjobb som andre! Jeg håper at det kommer flere barn i løpet av de neste 10 årene og selvfølgelig at jeg har utrettet noen av de drømmene jeg har 🙂
Hva er det viktigste for deg i livet?
Det aller viktigste for meg i livet er min familie. Det er ikke for ingen grunn at jeg har tatovert, “family first” på brystet! hehe 😉 Neida, men Caspian, han er jo så klart min største prioritering og alt jeg gjør, gjør jeg for han først og fremst. Det er også viktig for meg å hele tiden utvikle meg som menneske og person. Jeg prøver å ta lærdom av hver dag som går, både på godt og vondt 😉
Hva er ditt aller største ønske?
– Mitt aller største ønske er å bli helt frisk 🙂
Favoritt reisemål?
– Jeg er veldig glad i Spania og Italia, jeg har mange gode minner fra reiser til begge disse landene. Familien vår har leilighet i Marbella på sørkysten i Spania, og jeg må innrømme at dette er nok en av favoritt reisemålene mine. Av storbyer, elsker jeg London og jeg kunne virkelig tenkt meg en tur til New York igjen 🙂
Hva liker du best ved deg selv?
Det må nok være drivkraften min…. Jeg er en “fighter” og nekter å gi opp uansett odds, og at jeg er kreativ! Det gjør hverdagen min veldig interessant, hehe!
Har du noen fobier?
Off, ja….. Edderkopper og klaustrofobi….
Hvis du skulle valgt en ting du føler at brenner mest for hva ville det vært?
Det må nok være psykisk helse eller menneskerettigheter, vanskelig å velge, kanskje menneskerettigheter da dette også går innenfor psykisk helse 🙂
Hvis du kunne forandret en ting; enten hvordan demokratiet fungerer til hvordan miljøproblemene blir taklet, hva ville du forandret?
Dette var et vanskelig spørsmål, men jeg ville nok godt for hvordan demokratiet fungerer med fokus på domstolene og den utøvende makt.
Er du utdannet makeup artist eller selvlært?
Jeg er utdannet makeup artist innen Beauty-sjangeren, men er selvlært når det kommer til sfx, teater og kreativ sminke 🙂
