Endelig er jeg på bedring etter min siste operasjon på selveste Valentines Dagen. Jeg var innlagt for å fjerne mandlene ettersom jeg de siste årene har hatt mye problemer med infeksjoner, halsbyll og sykdom.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Forhåpentligvis er dette den siste operasjonen på lenge. Slik at jeg kan begynne å bygge opp kroppen og immunforsvaret mitt igjen.

Det har seg slik at dette var bare en av fem operasjoner siden August 2015. Etter det, frem til nå har jeg vært igjennom fem operasjoner, og av helt forskjellige grunner! Uheldig vil noen si, men man lærer jo av alt, og som moren min pleide å si; “Det kommer alltid noe godt utav noe vondt”.

Bare et eksempel for å snu litt på flisa, etter hals operasjonen nå, jeg hører bedre, lukte og smaks-sansene mine er på bedring og ikke minst snakker jeg ikke som jeg har en potet i halsen lenger. Hahaha, for å ikke nevne at jeg har fått tilbake konturen rundt skjeve-linjen (for de som er opptatt av det), hehe!

Neida. Men, helt ærlig. Alt gikk så klart ikke helt knirkefritt, noe jeg nesten ikke hadde forventet heller med min flaks. Etter operasjonen var jeg så klart kjempe dårlig. Det å operere bort mandlene i voksen alder er ingen spøk! Det var mye smerter, og vanskelig å ta til seg næring eller bare vann. Dagen etter, klarte jeg fortsatt ikke å drikke, da halsen var så hoven at jeg slet med å svelge mitt eget spytt, (kan sammenlignes med heftig kyssesyke, for dem som har hatt det!) Men, jeg ble skrevet ut av sykehuset og reiste hjem for det. Etter et par dager hjemme begynte jeg å kaste opp og fikk sterke magesmerter.  Da jeg har irritabel tarm så tåler jeg dårlig morfin og det blir vanskelig med smertelindring som igjen gjør det vanskelig å få i seg væske, jeg ble helt desorientert og fjern og etter 5 dager uten matinntak og kun små slurper av vann, så jeg endte opp med akutt innleggelse igjen, for å få væske intravenøst. Tro meg, jeg prøvde veldig hardt å få i meg væske, men det er vanskelig når du kaster opp i tillegg.

Heldigvis, etter et døgn på sykehuset med bedre smertelindring og væske intravenøst, kom jeg mer til meg selv igjen, og klarte å både spise og drikke litt! “Finally!” Tenkte jeg. En uke hadde gått og jeg skulle forhåpentligvis være på bedring. De første dagene følte jeg meg bedre, men det tok ikke lang tid før magen slo seg vrang igjen. Så jeg sendte mannen på apoteket med verdens lengste handleliste: Klyster, Gem pulver og Næringsdrikker blant annet. Ikke søren om jeg skulle inn på sykehuset igjen. Etter en uke til, et legebesøk og mye egenbehandling av symptomene, avtok smertene gradvis, og jeg klarte å få i meg næring igjen.

De siste tre ukene har vært tøffe, både psykisk og fysisk. Å operere mandlene er faktisk ikke bare bare i voksen alder. MEN, når det er sagt, så vet jeg at jeg kommer til å få det mye bedre framover. Forhåpentligvis vil jeg slippe unna mange antibiotika kurer i året og holde meg friskere lengre mellom hver infeksjon. Så jeg tror absolutt det er verdt det! Nå skal det også sies at jeg ikke hadde de beste forutsetningene for denne operasjonen, da jeg kun to uker før hadde lungebetennelse og Influensa type A samtidig. Det er godt mulig at jeg burde ventet med operasjonen, men den var allerede utsatt en gang og jeg ønsket rett og slett å bare få det gjort. Jeg er så KLAR for å komme meg videre i livet etter altfor mye sykdom.

Som sagt så var dette min femte operasjon på under tre år. Jeg skal helt ærlig si at det tar på både psykisk og fysisk. For dere som ikke vet, måtte jeg igjennom utskraping av livmor etter fødsel. Men kanskje det mest alvorlige var at jeg bare noen måneder senere endte jeg opp med å bli haste-innlagt med ambulanse, da det viste seg at magesmertene etter fødsel egentlig var blindtarmen og at det viste seg å være ondartet kreft i blindtarmen (endokrin type). Dette var et sjokk for meg da jeg har mistet moren min for noen år tilbake, hun døde av livmorhalskreft. I 2016 ble jeg selv konisert for alvorlige celleforandringer CIN 3. Som også så klart ble en psykisk påkjenning.

Det har vært mange uheldige ting de siste årene, og som dere kanskje forstår har det så klart tært på både energinivå, overskudd og ikke minst motivasjon. Jeg er så glad for at jeg kom så godt utav de mest alvorlige tingene og denne mandel operasjonen er jo ingen ting i forhold. Men når man har så mange ting etter hverandre er det klart at hver minste ting føles som stort og bare enda mer motgang. Forhåpentligvis vil de neste tre årene smile mer til helsen min og jeg vil få tilbake mer overskudd og energi i hverdagen til å nyte alle de gode øyeblikkene. For det er mye bra og mye som holder meg gående, jeg er en “fighter”, akkurat som min mor har lært meg å være.

 – Charlene