hits

Et veiskille og noen tanker....

Den siste tiden....

Har jeg kjent p mye angst, urolighet, drlige netter (dvs. mye mareritt) og mye vondt. 

Jeg gr igjennom i hodet mitt hvorfor livet mitt tok den retningen det tok, hva som gjr at jeg fortsatt sliter med traumer og tanke-kjr.... Hvorfor ikke kroppen min fungerer optimalt og hvorfor jeg ikke bare kan vre "frisk". Jeg tror alle som har hatt det tft, er kronisk syke eller har gtt igjennom sorg, vil i perioder ha det slik, kanskje ogs lenge etter at man "fler seg frisk" eller man er over "sorgen". Men det fles noen ganger som om fortiden kommer snikende inn nr man minst venter det.

De siste mnedene har det vrt slik for meg. Jeg kjenner at jeg tler mindre stress, jeg blir fortere trtt og bekymret over sm ting. Og jeg grubler mye. Mye over livet, meningen, og hva som kommer n. Jeg fler jeg har kommet s langt enn bare for noen f r siden. Men s stopper det liksom litt opp. Jeg er ved et nytt veiskille.

Vonde tanker, trtthet og tomhet er noe av det jeg har kjent p. Det glede seg over ting blir vanskeligere og ikke minst en mye strre utfordring. Jeg synes det er vanskelig vre pen om dette. Men samtidig tenker jeg at det er s viktig sette lys p at vi alle kan ha det tft i perioder. For det gr som regel over. 

Nr jeg har disse "periodene" prver jeg med alt i min makt snu dem. Jeg fokuserer mer p svn og kosthold. Alle mestrings-teknikkene jeg har lrt meg oppi gjennom rene blir fullt ut tatt i bruk. Jeg prver bli flinkere til sette grenser. Og jeg prver fokusere p det som er godt. Alle lyspunktene i hverdagen og ikke minst kjrligheten jeg fr fra de nrmeste. For det er nemlig mange av dem og. Alt er ikke bare trist og vondt, bare litt tffere.

Problemet er ofte at man ikke fler at man selv er "nok". Man mister sin egen verdi.

Det ligger ogs et stort forventningspress fra samfunnet vi lever i. Jeg vet at vi alle "dmmer" mer n enn kanskje fr i tiden. Det er et enormt forventningspress fra alle kanter. Mye p grunn av den teknologiske utviklingen. 

Men jeg er s "FOR" at vi skal slutte dmme en annen. Prve sette oss inn i andres situasjoner. Bry oss mer om hverandre og ikke minst gi hverandre litt rom for feile. Jeg er en typisk "flink pike" som alltid har satt hye krav til meg selv. Jeg var opptatt av gjre alt rett og etter "boka" da jeg var liten. Jeg var ogs opptatt av hva andre tenkte om meg. Denne kombinasjonen i dagens samfunn kan ikke vre og er ikke lett leve med. 

Jeg tenker p hvordan yngre snakker om hvor vanskelig det er strekke til. Nr vi leser om skoledebatten hvor barn ned i 7 rs alder sliter med angst for ikke prestere p skolen, tenker jeg at her er det noe rivende galt med samfunnet. Hvordan endte vi her?

Hva om vi alle hadde blitt flinkere til la hverandre feile litt, ikke ta alt s hytidelig og ikke minst prve forst at vi alle er forskjellige. Vi har alle forskjellige utgangspunkt, forskjellige livs-situasjoner vi str oppi og vi vet aldri nr livet tar en vending til verken det bedre eller verre. Kanskje trenger vi bli mtt forskjellig, for vi er alle forskjellige samtidig som vi bare er mennesker. Livet som menneske gr opp og ned, i blger og daler, og vi vil alle en eller annen gang i lpet av livet g igjennom noe vanskelig. Hvordan skulle du nske bli mtt i en slik periode?

Jeg fr vondt av denne generasjonen som vokser opp med s mye press fra alle kanter. For hvordan skal det g med dem som er som meg i dag? De som nsker prestere hele tiden og samtidig bryr seg om hva alle andre tenker? Det er ikke rart at vi ser mye flere og yngre mennesker i dag med utmattelses-syndrom og psykiske lidelser enn vi gjorde for 20 r siden.

Nr det kommer til meg selv, vet jeg at denne perioden gr over, at det blir bedre og at alt tar tid. Jeg blir bare noen ganger utlmodig. For jeg skulle bare nske at alt var fint.  At vi alle kunne vre gode og snille med hverandre og ikke minst gi forstelse og nestekjrlighet. Jeg vet at det er som nske at vi lever i et "lykkeland" men samtidig s nsker jeg det. Det er min drm. Kanskje det er fordi det fles s uoppnelig noen ganger at jeg kjenner meg trist. 

Jeg nsker mye, men noe av det hyeste nske p listen er vre "helt frisk". Jeg nsker at kroppen min skal tle mer og at tankene skal f litt ro. Jeg er lei av legetimer, kontroller, medisiner, sykehus og alt det der, og skulle nske jeg kunne bruke tiden min og ikke minst konomien p noe helt annet. Jeg skulle gjerne hatt en bachelor grad og ikke vrt ufr og jeg skulle gjerne jobbet 100% som "alle" de andre "normale" der ute. Ja jeg er ufr, og det er en grunn for det. Men nsket jeg dette livet? var det slik det skulle bli?

Nei....

Absolutt ikke... Men jeg slutter ikke drmme og hpe for det. For kanskje en dag. Nr jeg har kommet meg gjennom alle de prosessene man tydeligvis skal i gjennom p veien til bli "frisk" s vil jeg kanskje klare dette. Og jeg gir ikke opp. Jeg har kommet s langt at denne perioden er bare en liten hump i veien. Et lite veikryss hvor man m velge hvilken vei man skal g, for kunne fortsette reisen der man er ment g. En liten motbakke som er litt tffere nr man trenger krykker og ikke kjrer BMW....

 

 

STOR KLEM

- Charlene

 

#tanker #meninger #holdninger #samfunn #politikk #helse #psykiskhelse #mentalhelse #kronisksyk #kronisksykdom #personlig #utvikling #velvre #flinkpike #side2

6 kommentarer

ei p deg du har kjempefin blogg vil du se p diktene mine ❤️ hjerne flge meg p Min vei 😊 du har verdens fineste blogg eit godt innlegg ❤️ Ha ein fin dag videre😊

Iver Valved Korsvik: Tusen takk for det! :D ja det vil jeg gjerne :) I like mte :)

Jeg kjenner meg igjen i vrt eneste ord. Dette er et grusomt samfunn vi lar ungene vokse opp i. Jeg kjenner selv i perioder at min psyke fr kjrt seg ned i grfta og at jeg ikke kan fungere i arbeidslivet. det gjr at angsten min dobbler seg ikke kunne prestere der

Hrtes ikke helt greit ut, hper det ordner seg <3 Men girl, den sminkelooken kledde du utrolig godt!

Ariel C:Tusen takk skjnne deg :D <3 ja det gr jo opp og ned ;) men n er fokuset p snu veien oppover :P ;)

Skriv en ny kommentar

Blogglisten Follow