Idag er verdensdagen for psykisk helse. Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Årets Tema er: Noe å glede seg over.
Der ingen hemmelighet at jeg brenner for både psykisk helse og menneskerettigheter. Og noe av det jeg kanskje synes er kjempe viktig når det kommer til Psykisk Helse, er åpenhet! Det at vi har en egen dag som markerer nettopp dette, og setter fokus på å “snakke” om både tabuer innen psykisk helse og ikke minst fokus på mestring av egen psykisk helse, synes jeg utrolig flott. I Norge er det organisasjonen Mental Helse som har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Jeg er selv medlem av Mental Helse Ungdom, en organisasjon jeg har støttet helt siden jeg selv ble diagnotisert som Bipolar.
Litt om bakgrunnen for verdensdagen fra deres hjemmeside:
“Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.
Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Her i landet er det alle de iherdige frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med flotte og inspirerende arrangementer år etter år. I år var det ny rekort, med over 900 arrangementer på landsbasis.”
I år er Temaet: Noe å glede seg over. Dette er et tema som engasjerer meg veldig. For jo, jeg har selv “vært der”, helt på bunnen, men har funnet mine “indre gleder”, som har hjulpet meg en vei, nemlig opp!
Jeg har tidligere nevnt og lovet at dere skulle få bli bedre kjent med meg bak bloggen, så nå skal jeg forteller dere hvorfor jeg nettopp startet å blogge. Noen av dere blir kanskje overrasket når jeg sier at jeg startet å blogge fra sykehus-sengen innlagt på psykiatrisk!
Hadde du trodd det?
Hva om jeg forteller deg at i mine tyngste øyeblikk i livet, var innlagt på psyk, var heftig medisinert, jeg hadde flere diagnoser (både fysisk og psykisk), hjemme hadde vi en mor som var alvorlig kreftsyk og en morfar med ALS, samtidig som jeg gikk igjennom noe av det mest traumatiske jeg noen gang har opplevd i livet. Jeg var innlagt og maktesløs. Desperat etter hjelp, da nesten ti år av livet allerede hadde vært turbulent på grunn av mobbing, sykdom, og alvorlige livshendelser.
Hva om jeg forteller deg, at det var her på “bunnen”, jeg virkelig fant “gleden”?
Jeg begynte å kjenne på mindre gleder. For det var det jeg hadde! Jeg måtte, for å overleve. Det kunne være så enkelt som å glede seg over fuglene som kvitret på morgen kvisten. Himmelen når solen gikk ned. Barna som lekte på lekeplassen. Og at jeg hadde en god dag.
Jeg begynte å sette pris på de aller minste ting. Alle øyeblikk som var positive rundt meg, suget jeg til meg som et stoff. Det var så viktig. for jeg visste at jeg ville trenge disse øyeblikkene når alt ble mørkt. Og flere mørke dager ble det, for man blir ikke “frisk” over natten! Og livet er jo hele tiden en prossess.
For 4 år siden opplevde jeg å miste min mor. Et halvt år etter, min morfar. Det stoppet ikke der, men for å gjøre en lang historie kort, var det gjennom disse opplevelsene jeg vokste som menneske og ble enda mer opptatt av å ta vare på de gode øyeblikkene og de “små” gledene.
Det er nå ti år siden jeg fikk diagnosen Bipolar.
Jeg skal være åpen og si at det ikke er den eneste diagnosen jeg har slitt med. Jeg har hatt mange søvnløse netter, angst og panikk-anfall i full offentlighet. Katastrofetanker som at lampen i taket kommer til å ta knekken på meg om jeg lukker øynene. Post traumatisk stress og utmattelse er noe dritt! I tillegg har jeg den fysiske delen som enda er med meg. På “papiret” har jeg vært igjennom både kreft i blindtarmen, fjernet galleblære, endometriose og celleforandringer, for å nevne noe. Livet er ingen dans på roser, i hvert fall ikke når helsen jobber deg i mot….
Å være kronisk syk er ikke alltid like enkelt, men jeg har funnet min måte å leve med det på. Jeg tilrettelegger kanskje mine dager annerledes, og jeg prioriterer kanskje kreftene min annerledes. Men det viktigste er at jeg lever og finner mening med livet. Og heldigvis, er jeg på en helt annen plass i livet i dag enn jeg var for ti år siden….
Jeg tror det er så utrolig viktig, enten man er frisk eller syk, men spesielt om man sliter psykisk, å finne sin egen “greie”. Det kan være en hobby, en jobb, om det er trening, eller det å være sosial, og at man prøver å holde fast ved disse tingene som noe positivt i sitt eget liv. I mitt tilfelle ble det å fokusere på utdanning, hobby og ikke minst familien.
Idag er jeg er sikker på at det er denne tankegangen, om å sette pris på de små tingene, finne de små gledene i livet, men å allikevel tillate seg å ha dårlige dager, som har hjulpet meg best, på veien til å bli frisk.
Med dette innlegget ønsker jeg å vise åpenhet om psykisk helse, og det er nettopp derfor jeg forteller dere en del av min historie. Så vær så snill, er du en som sliter fysisk eller psykisk, ikke gi opp, det finnes håp! og husk å ta vare på de små gledene i livet!
STOR KLEM
-Charlene
Du vil kanskje like disse innleggene også:
– “Når helsen ikke er på topp, Sier ofte hud og kropp stopp”
– 5 Steg til bedre Selvfølelse
#verdensdagen #psykiskhelse #minglede #helse #skjønnhet #velvære #mote #foto #blogg #psyk #psykiatri #bipolar #minhistorie #verdensdagenforpsykiskhelse #angst #ptsd #traumer #sykdom #bedring
Kjempe flott innlegg om et viktig tema!!
Victoria Larsen: Tusen Takk Victoria! Dette var ikke enkelt å publisere, men det er så viktig! <3
veldig flott innlegg:-)
julietalivstil: Tusen Takk for det <3
Du e så sterke Charlene, å det e veldig beundringsverdig at du dele opplevelsene dine 🙂 Eg e sikker på at det hjelpe någen andre å lesa ka du har vært igjennom, å se at ting blir bedre itte kvert 🙂
Anette Kverneland: Tusen Tusen Takk Anette! Du e så goe! <3 Sette utrolig pris på den tebagemeldingen fra deg 😉 <3
Eg er så sykt stolte av deg vennen å dit du har kommet å alt du har oppnådd på veien. Sterk med stor S er du å jeg er stolt av å kalle deg min venn!
Bra inlägg!<3
Hege: Tusen Takk Hege! Eh e så glad for at du e ein del av livet mitt igjen, du betyr så masse for meg 😉 <3
elin: Tusen Tak, Elin <3 <3 <3
Fint skrevet av deg! Det er så flott at man er mer åpne om psykisk helse, hvertfall mer enn før!
thehealthybrain: Ja ikke sant! jeg skal innrømme at det ikke er enkelt å publisere, men om det kan hjelpe noen andre i samme situasjon, er ingen ting bedre 😉 <3
Glad for innlegget ditt! <3 TAKK!
Väldigt bra inlägg!!
Sarah Nazeem: Så hyggelig! Og så fantastisk at noe kan hjelpe, det er alt jeg vil! <3 <3 <3
Amanda: Tusen takk Amanda! <3
Godt skrevet om et viktig tema.
Minrefleksjon: Tusen Takk <3
Så flott innlegg – dette er et så UTROLIG viktig tema. Klem til deg <3
Lizbeth Osnes: Åh tusen takk for det!! Ja det er nettopp det! 😀 <3 stor klem tilbake ;D
Viktig innlegg og ærlig skrevet. Livet er fullt av oppturer og nedturer. Alle opplever kriser på ett eller annet tidspunkt her i livet. At du bruker blogging som en måte å kanalisere ut negativ energi er imponerende, likeså at du blottlegger deg.
Hvis du leser min blogg så får du nok inntrykk av at det er en “tulleblogg”, med litt seriøsitet innimellom. Men det er min måte å blogge på.
Å glede seg over de “små ting” her i livet er viktig. Ikke minst får man øynene opp for detaljene som betyr noe her i livet. Ting vi tar for gitt, men som vi ikke tenker over før vi er i ferd med å miste det. Livet er farlig, men også herlig. Stå på! Om du har interesse så har jeg tatt en master i sosialantropologi hvor jeg hadde temaet “blogging”, hvor jeg bl.a. skrev et kapittel om “svartblogging”. Se denne linken hvis du vil: http://rteworld2.blogg.no/1505597931_svartblogging__det_motsatte_av_rosablogging.html
Beklager lang kommentar…
rteworld2: Tusen takk for en fin og (lang) kommentar! hehe! så gøy at du likte innlegget og jeg skal definitivt sjekke ut ditt! 😀